onsdag 14. mars 2012

Hadde eg berre ei elv så lang skulle føtene fly

Neste møte i Nordhordland Litterære Selskap skal ikkje vere før 26. april, men då er vi igjen så heldige at forfattarane til boka Hadde eg berre ei elv så lang skulle føtene fly kjem og snakkar om boka og anna reiseverksemd dei har halde på med opp igjennom åra. Boka er ikkje så tjukk, men det er mykje forvitneleg å lesa og kanskje fleire får lyst til å lese meir av karane: Dag Helleve, Ragnar Hovland og Per Olav Kaldestad?
Møtet er som vanleg ope for alle og dei som ønskjer å lese boka før vi treffes kan vende seg til biblioteket.
Vi treffast på Meland bibliotek 26.4.12 kl.19.00!



mandag 12. mars 2012

Samtale ventar

Marit Eikemo er forfattaren til boka Samtale ventar og det var denne boka som var utgangspunktet for møtet i Selskapet den 23. februar. Marit Eikemo kjem frå Odda, har vore journalist i Bergens Tidende og er no leiar for Litteratursymposiet i Odda.Ho fortalde om korleis ho arbeidde med tekstane sine og at det slett ikkje var enkelt å gi frå seg boka til omverda. Ho skriv om kva som opptek ho og anna som er ein del av tida vi lever i. Dette kunne Selskapet kjenne igjen frå boka som var på programmet den kvelden, for hovudpersonen Elisabeth Brenner er ei dame som er avhengig av nett-tilgang, bli sett på Facebook og ha "venner". Eikemo sa at ho skriv gjerne i den motsette posisjonen til seg sjølv, då vi spurde om noko av det ho skreiv var sjølvopplevd eller på noko vis biografisk. Vi lurte sjølvsagt på det, når hovudpersonen reiser til ein liten by med nedlagt industri og har fleire trekk som vi utan vidare kunne knytte til Odda. Boka har fleire tema og eitt av desse er den framande og samfunnet. Når ei dame kjem til ein liten plass, buset seg på ei brakke, ja, då burde denne dama forstå kva for signal ho sender ut. Det gjer ikkje Elisabeth Brenner, ho er meir naiv enn ein skulle tru og akkurat dette gjer at vi som lesarar lever med ho og kjenner omsorg for ho. På den andre sida kjenner ho eit tyngande ansvar, ho skal gjere noko, komme seg vidare og ta del i samfunnet igjen etter å ha møtt veggen. Men fleire i Selskapet undra seg over alt ho klarte å vikle seg inn i, for ho klarer ikkje å avvise nokon, men samstundes likar ho nesten ingen heller. Elisabeth Brenner si oppgåve i småbyen er å ta språkprøver frå dei som bur på staden, på den måten kjem ho, faktisk ganske motvillig, i kontakt med fleire spesielle personar i byen. Marit Eikemo fortalde at ho lagde ein scene og så bygde ho ut denne, for å illustrere dette las ho eit utdrag frå boka der Elisabeth intervjuar fotografen. Når nokon les slik, blir du meir oppmerksam på orda og stemninga som orda skaper og som vanleg var det fleire som tenkte at denne boka skulle vi kanskje lese ein gong til. Alle i som møtte denne kvelden hadde lese boka og likt henne. Det var utruleg kjekt å treffe Marit Eikemo og høyre henne sjølv snakke om bøkene sine og denne boka spesielt.
Vi fekk sjølvsagt og lyst til å lese andre bøker av Eikemo, t.d.: